Share that you care.

Jeg hater mottoer.
Grip dagen carpe diem, mi casa es su casa, whatever.
Jeg hater dem, alt fra liten av skal du ha funnet ditt livsmotto, (eller eventuelt ha arvet det fra en døende bestemor som har brodert det inn for å henge på dass døra)det du skal bruke når alt går galt, når alt går deg i mot, når du rett og slett mister piffen.
Den som har begge beina på jorda står stille!
Jaha...hvordan har det seg at jeg går da.
Hvis et menneske ikke har funnet noe det vil dø for, er det ikke i stand til å leve.
Meeeen..om et mennesker dør så lever det jo strengt tatt ikke lengre, så vidt jeg vet i allefall.
Bedre sent enn aldri!
Der har vi en som går på hvordan den eventuelle motparten av feks. et møte føler det, vil de virkelig at du skal komme for sent? Om du kommer for sent kanskje de ikke vil du skal komme i det hele tatt?
Du kan ikke forandre andre, men du kan forandre deg selv.....
Selvfølgelig kan du forandre andre, bare se på Hitler.

Nei...jeg er en evig skeptiker og det kommer jeg til å fortsette å være.

En god venn av meg sa en gang: "Av å t må du stopp å kjein at live e gått, ferr du kain ta dæ en lang faan på at d itj kjæms t å var læng!"

Jannejannejannejannejanne

Jo, og så var det en ting til.

Her ser du hvordan man skriver Janne med binære tall:

10010101000001100100110010011000101

Ganske nyttig, spør du meg.

Eksamen

I morgen er det en måned siden jeg leverte eksamen på IT-Akademiet. Jeg vet fortsatt ikke hva jeg får, men regner med at resultatet er rett rundt hjørnet.

Oppgaven var å lage en presentasjon av meg selv som webdesigner i form av en webside med diverse.

I dag var første gang jeg kikket på den siden jeg leverte, og, utrolig nok, sitter jeg igjen med en god følelse. Den er da ikke så verst. Den kunne jo selvsagt vært bedre, men jeg er rimelig fornøyd likevel, og er ganske sikker på at jeg står på eksamen.

Den ligger på http://janne.darell.no om du har lyst til å se på den. Du er nødt til å ha flash 8 for å se den, men hvem er det som ikke har installert det nå for tiden da.. Om du bruker Linux, er det ikke noe håp, det fins ikke noe flash 8 der enda. Tror jeg ikke. Skal ikke være altfor skråsikker. Eller jo, jeg ville jo ikke vært meg om jeg ikke hadde vært det. Det fins ikke flash 8 for Linux.

Opera

Før jeg begynner på kveldens poster, skal jeg skrive en lang avhandling om Tryllefløyten. Nei da, haha. Det er selvsagt nettlesere jeg skal skrive om.

Fra å være en innbitt bruker av Firefox i mange, mange år, hoppet jeg for en stund tilbake over på Opera. Etter en kort tilvenningsperiode, preget av surmuling og enda større skråsikkerhet over det at Firefox er den beste browseren, mestret jeg endelig mouse gestures, og favoritt-nettleseren ble soleklart Opera.

Fascinasjonen av Opera nådde nye høyder, da Opera 9 ble lansert, og widgets ble endelig et fast ord i mitt vokabular. Selv om ca. 99% av alle widgets er like nyttige som solkrem på en datanerd, finnes det likevel noen som er ganske brukbare. Min favoritt er selvsagt den som viser hva som går på tv. Nå husker jeg ikke navnet sånn i farta, og ikke gidder jeg å finne ut av det heller. Jeg vet bare at den er bra.

Jeg kunne sikkert holdt på i timesvis med å fortelle hva som gjør Opera til den beste nettleseren, men nå er det jo en gang slik da at jeg liker best å fokusere all energien min på det negative. Jeg gjør et sceneskifte fra blomstereng med fuglekvitter til noe som kan minne om Pia Haraldsens hjerne, et stort svart hull.

Internet Explorer er ganske sikkert dødsårsåken til 100% av alle webutviklere, og grunnen til at webdesignere blir skallet i en alder av 25 år, kvinner så vel som menn, etter å ha tilbringt timesvis med å bare rive seg i håret.

Internet Explorer er utvilsomt det største hatobjektet i hele min tilværelse. Jeg gidder ikke en gang å forklare hvorfor. Mindre ting har gitt meg månedsvis med depresjoner.

Vær så snill, bytt nettleser. Internet Explorer er døden.

Ånder og sånn

Jepp. Da har jeg fått ånden over meg igjen (det skjer like ofte som Carola sprøyter inn botox i ansiktet). Det er på tide å skrive litt i bloggen. Det blir faktisk flere poster i kveld, jeg har nemlig litt av hvert på hjertet. Mitt hat mot Internet Explorer har nådd nye høyder, og det har jeg tenkt å dele med resten av verden, ihvertfall de som leser denne bloggen. Jepp, jeg kommer sikkert til å revolusjonere bruken av browsere. Haha.

Ellers kommer jeg til å skrive om en langt mer hyggelig sak, nemlig eksamen.

Jeg trodde det var mye mer jeg skulle skrive om, men jeg husker ikke hva det var lenger.

Forbasket...

Grand prix

Så var det over igjen. Årets beste dag. Det er både juleaften og påskeaften og siste skoledag på en og samme dag. Det er kvelden der kriger og tulleregjeringer og regjeringer som ikke eksisterer blir glemt. Det er kvelden der musikken står i sentrum. Og klærne og sminken og utseende. Alt det viktige. Jeg snakker selvfølgelig om Grand Prix. Lite ante jeg klokka ni på lørdag kveld at om tre timer skulle alt det Grand Prix står for skulle bli revet ned av noen gale finner med stemmen til Glam i Wig Wam og en elendig sminkør.

Den eneste verdige vinneren av lørdagens Grand Prix, må være Carola. En fantastisk stemme, en låt som lokker frem smilet og lattere, en flagrende kjole i to deler, hvorav den ene delen kan rives av. Og ikke minst vindmaskinen. Ingen andre har på samme måte som henne greid å følge GP-oppskriften til punkt og prikke.

Det kom som et slag i trynet at finske Lurdu/Lardi/Lirdi gikk av med seieren. Av den GP-erfaringen jeg har, så kunne jeg gjettet at de kom til å komme ganske langt oppe på lista. Det er jo alltids noen teite østeuropeere som synes sånn musikk er gøy. Man forventer det fra Baltikum og Tyskland og de landene der. Men tolvpoenger fra Norge?
Hvor ble det av prinsippene våre? Hvor ble det av smaken vår? Hvor ble det av hørsla og synet?